Dere svensker ER jo så gode på service!

En lang og kjedelig tekst, men jeg bare MÅ få det ut.

Jeg flyttet hit til Norge, til Asker for å være nøye, for fire år siden.  Jeg er maskiningeniør, utdannet fra Chalmers Tekniska Högskola i Gøteborg med alt hva det innebærer i matematikk, mekanikk, strømningsteknikk, og i mit tilfelde hovedfag innen logistikk og prosjektledelse. Jeg har jobbet som lærer i logistikk på Chalmers, og  på Volvo Logistics med distribusjonsnett, IT-prosjekt og produktutvikling før jeg flyttet.

Hovedanledningen til at jeg valgte å flytte til Norge var at jeg ble presentert for en jobb på et litet ingeniørsfirma som virket interessant, og som ga en jobbytte som var velkommen. Jobbytten ville ha skjedd uavhengig av denne muligheten i Asker, men nå var det den som gjorde at den lille familien pakket koffertene og dro nordover (vi bodde i Gøteborg på det tidspunktet).

Helt siden jeg begynte mitt nye liv her har jeg hørt hvor flinke svensker er på service, hvor dårlige de norske er og hvor heldige nordmennen er som har svenskene. Jeg tenkte ikke stort på det de første tre årene, mer enn at det vel er greit å være oppskattet og at det ikke berørte meg stort da jeg selv ikke jobbet i restaurangbransjen siden tidlig 1990-tall.

Men så etter hvert begynte det å bli litt irriterende å til en hver tid bli bemøtt av nye bekjentskaper med ”Åhå du er svensk? Ja dere svenske ER jo så flinke på service! Mye bedre enn oss gretne nordmenn”. ”Det er da ikke mulig å få service noe steder her i byen nå for tiden uten å bli møtt av en svenske” osv.  Jeg bare gjetter at ingen mener at jeg som ingeniør er så hjelpsom mot mine kolleger, uten forutsetter at jeg jobber på restaurant og er her høyst tilfeldig og under en begrenset tidsperiode. ”Ah ja hva skal vi nordmenn gjøre når det går bedre i Sverige og dere drar tilbake?” Jeg vet at de kun mener å være positive å vise meg hvor glade de er at nettopp jeg er her, men etter noen tid føles det ikke sånn lenger. Ikke når innvanderdebatten er relativt høyt på agendaen og svensker er den nest største innvandrergruppen i 2011 (34 800 st) etter polakkene.

Alternativet (som mine kolleger prøvde å tulle seg med ganske lenge) er å ramse sportsresultater for å få meg å tilgi at Norge er no 1, men ærlig talt – når det er snakk om alt annet enn langrennskibåren vintersport så er det ikke mye å snakke om, så den tullediskusjone døde ganske raskt (i tillegg til at jeg ikke kjenner navnet til noen svensk sportsstjerne siden Bjørn Borg :)). Musikkeksporter var også et tema, men hva har egentlig hent siden Aha? Litt vanlig gnabbing mellom kolleger, veldig hyggelig syns jeg, og morsomt. Kollegene mine har aldri noe særlig tatt opp dette med de service-minded svenskene. Tror ikke det er noe tema helt enkelt, og det er jeg blitt mer og mer gla i dem for.

Så hva er problemen min egentlig? Jeg bor og lever her, og jeg syns Oslo er en UTROLIG flott by som har absolutt alt, og hvor jeg stortrives, og Norge et fantastiskt land – noe så vakkert og dramatisk har jeg aldri sett noe annet sted. Jeg elsker Oslo og ja, jeg elsker dette landet. Min yngste sønn er født på Bærums sykehus, barna mine identifiserer seg som nordmenn (de vet at de har en tilknytning til Sverige men ikke hvordan) og snakker norsk (javel, noe slags miks da, ikke svorsk i hvert fall). Flott at svensker er gode servicemennesker, men jeg begynner i innvandrerdebattens følge å føle at vi iblant sees på som en andreklassens Osloborgere; en slags tjenerfolk som ER så flinke på å gi service men ikke forventes å kunne veldig mye mer enn det. Og helst kanskje være maks 25 år, men det hadde vel vært greit da… 🙂 eller 30 i hvert fall.

Jeg har ikke noen planer på å flytte noe sted, helt sikkert ikke utenfor Ring 2, jeg lurer på om Ruseløkka er en bra skole for barna eller om vi skal prøve å bytte skoledistrikt, og jeg jobber i et norskt firma i norske prosjekter, noe som min (svenske) man også gjør. Riktignok snakker jeg ikke norsk, men det er fordi enhver gang jeg prøver meg blir jeg fortalt at det går greit å snakke svensk, at nordmenn har sett svensk barne-TV siden 60-tallet og at jeg ikke trenger å snakke norsk.

Jeg vil bare så innmari gjerne høre til samfunnet, var en del av det, ikke bare tilfeldig besøker og skuer for DET er jeg ikke. Livet mitt er her og jeg blir. Så la meg slippe kommentarer om hvor god jeg er til å passe opp på restauranger. Det er bare et attitydespørsmål, og hvem som helst kan være serviceminded hvis den vil. Jeg er gla i at dere er gla i god service – det er jeg og, men nok føles det litt rart når nesten all personal i en del restauranger snakker svensk??

De fleste jeg møter er superhyggelige mennesker, men noen, noen får ernæring av å se ned på og snakke ned andre, og det spiser meg opp noen ganger.

Men NÅ! NÅ har jeg fått det ut, og nå er jeg like blid som vanlig, nå legger jeg dette bak meg!

Imorgen: Ut på tur!! Østmarka denne gang? Nei, trolig en tur på Bygdøy i stille ro.
Neste uke skjer det spennende ting!

2 reaktioner till “Dere svensker ER jo så gode på service!

  1. Lite sport bara: hur gick det i hockey igår kväll? Sverige och Norge mot varandra?!?! Sträck på dig, du e en svensson även om du bor i Oslo.

    1. Eh Sverige-Norge i hockey? Kan inte tänka mig annat än att Sverige vann? Annars blir det skämmes…

      Javisst är jag en Svensson och kommer aldrig bli något annat – annars hade jag nog inte brytt mig om attitydändringen som jag gör. Men jag trivs väldigt bra med att bo här.

Kommentera

Fyll i dina uppgifter nedan eller klicka på en ikon för att logga in:

WordPress.com Logo

Du kommenterar med ditt WordPress.com-konto. Logga ut /  Ändra )

Google+-foto

Du kommenterar med ditt Google+-konto. Logga ut /  Ändra )

Twitter-bild

Du kommenterar med ditt Twitter-konto. Logga ut /  Ändra )

Facebook-foto

Du kommenterar med ditt Facebook-konto. Logga ut /  Ändra )

Ansluter till %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.